Der ute på gatene puster vi, har inn massens impulser og tenker mang en gang at det er høyt til himmels. Individene er mange og forskjellige. Gatas gutt med langt hår og skjegg har tatovert en hel ryggtavle med gotiske motiver, mens en dame i høye hæler glimrer i gullknapper fra Dior og kveler deg med sin svært dyre parfyme.
Selv om sanseopplevelser av andre mennesker vi deler det offentlige rommet med oppleves som ubehagelig, er lufta for alle. Toleranse for andre mennesker, deres livssyn og utseende er nedfelt i vårt demokrati. Visst er det himmelrom i samfunnet vårt.
Liten mann mot store reklametårn
Midt iblant horisontale, kreative, fargerike, stinkende eller faretruende individer i det offentlige rom, står den lille gjennomsnittsmann. Han har mått et se langt etter internasjonale reklameselskaper som ”har tatt seg til” å tjene omfattende summer på å eksponere glorete reklame i byer mot å finansiere nedstigningstårn. Frekke, store reklameselskaper har smisket seg inn i hjertet på – eller skal vi si lommeboka til – kommuneforvaltningen, godt hjulpet av lovnader om rene toaletter, misykkelordninger og moderne leskur i byen.
Reklamelavtrykk
I mange år har de små gjennomsnittsmenn, gjennom lokale vel i hovedstaden, kjempet mot nedstigningstårnene. Nå er reklameinntrengerne som fødde på byens offentlige tjenester er slått i bakken, trengt ilbake. Reklametårnene skal vekk. Ståheien har brakt et tungt reklamelavtrykk over hovedstaden og ført til at det er utviklet en strengere skilt- og reklameplan. Det er bra, med stor reklameaktivitet i sentrum, og så å si nulltoleranse mot prangende og lysende reklame i boligstrøk. Ulempen er bare den at planen, som i hovedsak mener å regulere glorete og støyende reklame, ikke rammer de store og støyende reklameaktørene. Reklame på leskur angår nemlig ikke Plan- og bygningsetaten.
Avtalene her ligger i himmelrommet høyere opp i kommunen. Dermed er etaten er fritatt for å forvalte den reklamen som støyer mest. De nye og strengere reglene rammer dermed i stedet skiltvirksomheten og æringsdrivende som har lokaler på gateplan.
Se opp!
Et godt råd er dog å alltid se opp for flyvende elementer fra himmelen. De kan treffe en mann i hodet. Regler må til for å sikre at vipmler, skilt og andre installasjoner ikke faller ned fra fasadene. Men når det kommer til synsing om utseende på virksomheters logoer og fargebruk mot byens arkitektur, er det nærliggende å tenke at skiltbransjens designere kan løse jobben på et godt, faglig nivå. Ikke at folk i etaten skal synse seg til en godkjenning – eller ikke.
For eksempel har ingen representant fra Plan- og bygningsetaten sittet i juryen som har valgt design på de nye nedstigningstårnene i Oslo. Her er det Samferdselsetaten som har regjert. Og synset. Den lille mann i gata må leve med at det ikke er noe konsekvent system når det gjelder synsing av innstallasjoner under himmelhvelvet.
Nei, takke seg til et himmelblått blikk mot Vårherres bolig. Det vi tar innover oss, er at vinneren av designkonkurransen om nye nedstigningstårn i hovedstaden ikke vil være tildekket av reklame. Men det er usikkert om designet, med assosiasjon til en militærtanks kommer til å gjøre nærmiljøet i byen mer organisk. Pent eller ikke pent. Vakkert eller ei. Reklamefritt, ja. Og lovlig synsing i etat om "riktig" design er det, i motsetning til hva en og annen virksomhet kan og ikke kan synse om sin egen skiltløsning.