Kontinental look: Vikaterrassen i ny look

Gunnar Molander, eiendomsforvalter i Storebrand og Enza Mola, senterleder i Vikaterrasen, kunne puste lettet ut. Når Profilering intervjuer dem en solfylt sommerdag litt over et halvt år senere, sitter de to på Wayne’s Coffee og diskuterer detaljer rundt løsningen som kunne ha vært slik eller sånn. Men disse detaljene er det bare de som ser.

ENSARTET LOGO-LØSNING

For den alminnelige shoppingentusiast har Vikaterrassen fått renessanse med henblikk på sin glansperiode på 70-tallet, da serveringsstedet Kongeterrassen var det hotteste vannhullet i byen for folk som ville se og bli sett. Det er ikke uten grunn. Innsatsen som har vært gjort i forbindelse med å heve den visuelle statusen til handlestrøket, har gått med hell.

Nå kan den handlende bevege seg i Vikaterrassen med lave skuldre og innesko. Området lyser blendahvitt mot oss, og de nye og enkle, sorte butikklogoene skaper en elegant kontrast på den brutale fasaden. Men la oss ikke snakke om den omdiskuterte arkitekturen i Vika, om . har mang en gang vært under diskusjon og til spott og spe i noen miljøer. Men la oss ikke snakke om bebyggelsen og Ruseløkkbasarene som ble jevnet med jorden.

BRUTALT, GANSKE ENKELT

Brutalismen i Vika er nemlig ikke stygg, om du trodde det. Den føyer seg ganske enkelt inn i bybildet med enkle, lange linjer som skaper en solid jording for de royale bygningene bak, i Victoria terrasse, oppkalt etter den norsk-svenske prinsessen med samme navn. Hovedarkitekten for Victoria terrasse var Henrik Thorp-Meyer i samarbeid med Olaf Due, Paul Due og Bernhard Christoph Steckmest. Den 180 meter lange fasaden og resten av kvartalet ble oppført fra 1884 – 1890, i en periode med byggeboom i byen. Den gamle trehusbebyggelsen i Vika ble revet på 30-tallet. Den brutale arkitekturen inntok området, og frem vokste forretningsbygg og offentlige kontorer. Betongørkenen var et faktum. I 1965 ble det skrevet om sjeleløse bygg med rene flater, glass og betong.

SKILTLØSNINGEN SAMLER GATEN

Kaffe serveres. Gunnar Molander forteller at prosessen har vært lang for å lande det nye profileringsprosjektet som Vikaterrassen er i dag.

– Det er faktisk mange år siden vi startet. Vi ønsket å modernisere Vikaterrassen, vi syntes rett og slett den ikke var tatt godt hånd om, sier han.

Som utleiesjef for Vika og House of Oslo, kan han fortelle at det forelå mange forslag på blokka til hvordan området kunne moderniseres. En idé om at deler av fasaden kunne byttes ut i glass for å gjøre butikkene i annen etasje mer synlig, ble stoppet av Plan- og bygningsetaten. De ga føringer for videre utvikling i prosessen, og godkjente Storebrands ønske om å uniformere gaten, for å skape et helhetlig inntrykk gjennom en ny profileringsløsning.

Det aller første som ble gjort, var å vaske fasaden. Det blendahvite inntrykket av vasket fasade får dermed en forklaring. Noe har skjedd. Det er ikke bare innbilning at strøket virker lysere. Steinen fremstår nå som nesten hvit, i alle fall lys grå mot den kongelige mastodonten i bakgrunnen. Bygningen hvor UD holder til på 7. juni-plassen, ble bygget i 1962 av arkitektene Bernt Heiberg og Ola Mørk Sandvik, føyer seg nennsomt inn i bygningsmassen som skotter ned på den lange trappen til Haakon VIIs gate.

"VI ØNSKET RETT OG SLETT Å MODERNISERE VIKATERRASSEN. VI SYNTES IKKE DEN VAR GODT NOK TATT HÅND OM" GUNNAR MOLANDER

Senterleder Enza Mola forteller hvordan det så ut før endringen av profileringsløsningen.

– Det var en jungel av kreti og pleti skilter og farger, sier hun. Hun er glad for at gaten nå fremstår i et helhetlig inntrykk.

– Vi skiller oss fra andre handlegater nå. På avstand ser skiltløsningen ut som et samlende element, men kommer du nærmere så sitter jo logoene tre meter oppe over hodene på folk, på fasaden. Det er løst med at hver butikk har fått fargesøyler med logoer som virker som blikkfang mot gaten, sier hun. Personlig synes hun at de sorte bokstavene i butikkenes logoer gir et spesielt eksklusivt uttrykk.

NYE MARKISER, NY LOOK

Daglig leder i den tradisjonsrike butikken Laura Ashley er også svært fornøyd med det nye uttrykket gaten har fått.

– Vi har fått svært positive tilbakemeldinger fra publikum, sier Gry Ingebrigtsen. Hun synes alt ser helhetlig ut, og deler synet med senterleder Enza Mola, om at gaten har fått et eksklusivt preg.

Hver og en butikk har sin egen logo, noe som bevarer det individuelle uttrykket. En sort linje går langs fasaden som logoene er festet til, som også fungerer som belysning. Ingenting med løsningen virker kjedelig eller ensformet, mener Ingebrigtsen.

– Den gir et fantastisk skinn i mørketiden, sier hun. På en annen side kan Ingebrigtsen avsløre at det var noen diskusjoner rundt ”fargesøylene” som er plassert i hver butikk.

– Mange av butikkeierne ble overveldet over hvor prangende de var, og flere måtte tenke om igjen i forhold til hvor de skulle stå. Ingebrigtsen forteller at senterledelsen tok alle leietakerne seriøst og var flinke til å informere og ta dem med i prosessen underveis.

– Alle har fått det som de ville, sier hun. Selv er hun nok mest opptatt av de nye, grå markisene, som engang var beige og med logoer på.

– De var veldig ”80-talls”, sier hun og er tilfreds med det rene og kontinentale utseendet som nå preger virksomheten. Laura Ashley ligger ut mot Oslo Konserthus, og Ingebrigtsen liker godt at butikken nå er synlig fra nedsiden i Haakon VIIs gate. Laura Ashley er et internasjonalt merke, som bidrar til å trekke folk til gaten, sier hun. Før hang et plate-skilt på fasaden, nå står logoen rent og rolig mot den brutale, men nøytrale bakgrunnen. Ingebrigtsen mener at uansett om det er kommet en flott, visuell løsning på plass, er det ingenting som skaffer mer oppmerksomhet enn hyppig utskiftning av vindusdekorasjoner.

Den skinnende nye profileringsløsningen til Vikaterrassen var ferdig i midten av november 2009, to dager før fristen og klar til å ta imot julegavehandelen. 

Molander bekrefter Gry Ingebrigtsens oppfatning av å skaffe oppmerksomhet til virksomheten gjennom vindusdekor.

– Vi ser at de butikkene som bruker mer lys inne og som bytter utstilling ofte, trekker flere kunder. Vi holder kurs for butikkeierne på dette området, sier han.

– Der lærer vi bort hvor viktig utstillingen er, og hvor ofte den bør skiftes, sier han og han tar en siste slurk av kaffen. Deretter foreslår han at vi rusler bort for å se på vaskearbeidene som foregår på den andre siden av gaten.

RETTE LINJER

Forskjellen på den vaskede og uvaskede fasaden gir anledning til et overraskende gisp. Det er enorm forskjell på det som er rent og det som er skittent. Her er den nye profileringsløsningen fortsatt ikke satt opp, og Molander kan fortelle at det er litt av et koordinasjonsarbeide som må til. Det tok åtte uker fra vask og rens ble påbegynt til løsningen var på plass.

– En kan ikke vaske fasaden i åpningstiden, det må derfor skje før og etter. Vi hadde flere runder hvor vi testet skilt, og da var alle leietakerne invitert. Før de besluttet å ha grå markiser for solavskjerming, ble flere løsninger utprøvd.

– Fasaden er skeiv, det var en stund ikke enkelt å velge hvilke linjer som skulle følges, sier han som har brukt et svensk arkitektfirma til å bistå med å utvikle løsningen. Han viser at markisenes lengde er kortere i den ene enden av den lange fasaden.

– Det er en viktig, viktig detalj for helhetsinntrykket, presiserer Molander.