Hvis man lurer på om man bør bli lærebedrift for lærlinger er svaret ganske enkelt, ifølge daglig leder i Opplæringssenteret for Visuell kommunikasjon, Terje Overgård.
Overgård er utdannet bedriftsøkonom, har en cand. mag fra Universitetet i Oslo og en diplomeksamen fra Institutt for markedsføring. Han har ledererfaring fra flere virksomheter innen forlag, reklamebyrå, avis, bedriftsrådgivning og grafisk bransje. Han snakker med sympati om tall på bunnlinja, om at bedriften skal tjene penger.
Han vet at det eksisterer en viss vegring i ledelser i bedrifter når det gjelder å søke godkjennelse som lærebedrift og deretter ta inn en lærling. Han kjenner til motstanden mot å starte en slik prosess midt i arbeidsuken. Bedriftsledere heftes med alt fra de små detaljene til saker som til enhver tid skal løses, og helst i går.
Fakturerbare timer
Til tross for hverdagens heftelser, anbefaler Overgård likevel bedriftsledere til å undersøke hva som skal til for å søke om å bli lærebedrifter. Han sier at beslutningen om å ta inn en lærling i bedriften krever omtanke. Mange har spørsmål omkring hva som skal til for å lykkes med en lærling. Han mener svaret er at lærlingen ikke er ressurskrevende, heller tvert i mot.
– Vi sitter på regnestykker som viser at lærlingen lønner seg kronemessig. Lærlingen er ung, og i gang med livet. Han eller hun lærer kjapt og det går ikke lang tid før personen bidrar i bedriften med fakturerbare timer, sier han.
Digitale innfødte
Opplæringssenteret for Visuell kommunikasjon soler seg for tiden i glansen av årets gjennomførte svennebrev for mediegrafikerfaget, der halvparten av kullet på 20 personer fikk karakteren ”Meget godt, bestått”. Ingen lærlinger har strøket. Verken Terje Overgård eller kollega og veileder Anne Cappelen Grandt tror at det vil by på særlige utfordringer å ta inn lærlinger i Profileringsdesign-faget, tvert i mot.
– Vi ser på profileringsdesign-faget som en del av mediebransjen, en bransje som vi forholder oss til, sier Overgård. Opplæringssenteret har hatt mer enn160 lærlinger de siste fem-seks årene og tar inn 25 nye i år i mediegrafikerfaget. De mener det vil være svært viktig for Profileringsdesign-lærlinger å komme inn i et miljø med andre lærlinger, hvor de kan få et spennende nettverk.
– Fremfor alt skal vi huske på at de unge gjør oss andre yngre gjennom sin kommunikasjon og ved at de er ”digitale innfødte”, sier Grandt og henviser til dagens begreper om hvordan vi kategoriseres som digitale brukere ettersom hvilken forståelse vi har for digitale medier og verktøy. De yngste i dag er vokst opp med digitale medier og behersker de seneste versjonene av programvaren, mens den eldre generasjonen sliter mer med å holde seg oppdatert.
– Det er ikke noe problem å be en 18-20-åring utføre en ganske komplisert oppgave i for eksempel PhotoShop. De gjør det bedre enn oss! sier Grandt, som selv er utdannet grafisk designer og har svennebrev som mediegrafiker. Hun har drevet egen bedrift i 12 år, i tillegg er hun godkjent som ekspert og internasjonal dommer i grafisk design av WorldSkills. Hun har utarbeidet flere kompendier for Adobe-programmene.
Grandt kan fortelle at lærlingene er entusiastiske og at de er svært dedikerte når de har bestemt seg for hva de vil bli.
– De får til avanserte, digitale oppgaver. Hos oss arrangerer vi workshops hvor de får anledning til å utforske sin inkompetanse; altså lære seg det de ikke kan fra før, noe de også gjør med stor interesse, sier hun.
Konkurranseelementet vil skille bedrifter
Skilt- og dekorforeningen etablerer i disse dager et samarbeid med opplæringssenteret, og målsetningen er å gjøre livet med lærlinger enklere i bransjen ved å tilby medlemskap for lærebedrifter. Medlemskapet er kostnadsfritt og Opplæringssenteret vil bistå med opplæring, oppsyn med lærlingen og oppfølging av kompetansemålene i læreplanene. Lærlingen vil også få gratis kurs gjennom samarbeidet.
– Det er ujevnt hva lærlingene kan fra skolen, og vi fyller på med teori og praksis i forhold til hva som ligger i kompetansemålene i læreplanen, sier Grandt og peker på at enkelte bedrifter i skilt- og dekorbransjen jobber mer nisjepreget enn andre.
– Bedriftene kan utplassere læringen hos sine samarbeidspartnere og underleverandører for å hente inn kompetanse de selv ikke kan tilby. Vi gir kurs og oppgaver som fyller ut og som trimmer lærlingene til svenneprøven. Vi er også ute hos bedriften hvert halvår som en oppfølging. Bedriften og lærlingen kan støtte seg på oss, og vi på dem. Det er så mange i skilt- og dekorbransjen med mye erfaring og kunnskap, som vet hvordan tingene skal gjøres i praksis. Vi ser på hva som skal til for at lærlingen mestrer, og hva som skal legges av planer fremover, sier hun.
Grandt tror på kompetente fagfolk som vil ta ansvar for kundene.
– Kunden som blir berget av leverandøren i produksjonsprosessen, av den som retter opp skrivefeilen i det innleverte manuset, er kunden som vil forbli lojal til bedriften. Det ligger omtanke og god forståelse av prosessen å ringe en ekstra gang. Hun mener slikt ansvar oppstår fra et faglig ståsted. God dialog er viktigere enn at lærlingen blir en arbeidstaker ”som bare gjør det de får beskjed om”, sier hun.
Formalisering av kompetanse
En del av målsetningen med samarbeidet mellom Skilt- og dekorforeningen og Opplæringssenteret for Visuell kommunikasjon er også at folk som allerede jobber i bransjen kan få muligheten til å formalisere sin kompetanse. Kriteriet for å formalisere kompetanse er at man har vært i praksis innen de ti siste årene. Har man to års fartstid kan man definere jobben som praksisplass og få godkjent praksis. Har man fem år med 100 prosent stilling i bransjen, er alt man trenger en offentlig teorieksamen med vekt på bedriftsarbeid og en ukes praktisk prøve for å få svennebrevet.
– Konkurransen vil bli sterkere og kompetansen vil skille bedrifter fra hverandre i fremtiden. Alle kan kjøpe seg teknologi, men det er kunnskapen om hvordan man bruker den i faget som er avgjørende til sist, sier Overgård.