Den aller første profileringsdesigner

Det er en lettet fagprøvekandidat som kan se et nytt år i møte.
– Jeg har det fortreffelig! Det er en lettelse å være ferdig med prøven. Jeg har venta lenge, sier Jens Kristian Stakkerud (23). Han kan nå smykke seg med å være bransjens eneste profileringsdesigner, etter å ha avlagt fagprøven.

– Hvordan har du forberedt deg?
– Faglig leder Tor Vegard Døhlen har vært flink til å sette meg i gang med alle slags oppgaver. Det handler om læring gjennom arbeid, sier Jens. Han har jobbet deltid i bedriften ved siden av skolen og begynte for fullt etter avtjent verneplikt i 2007. 

I utgangspunktet hadde Jens en treårig utdanning innen tegning, form og farge under R97. Men så manglet han en teoretisk eksamen som den neste skolereformen fra 2006, Kunnskapsløftet, krever. Han hospiterte på interiør- og utstillingsdesign linja på Sørumsand i Akershus, hvor han tok eksamen i sommer. Men egentlig var Jens ferdig med læretida etter jul i fjor. 

– Det tok fem dager å gjennomføre prøven. Jeg syntes først det var en stor oppgave, men det gikk ganske greit da jeg kom i gang. Jeg hadde nok tid på meg, sier Jens. Han har en god følelse for fagprøven, og tror det gikk bra.

– De var litt strenge, men de var veldig flinke, sier Jens som når Profilering går i trykken denne gang, ennå ikke har mottatt det formelle resultatet fra nemda.

En stor oppgave

Det er en sliten men glad og lettet Dag Bjørn Lysaker som svarer på telefonen når Profilering ringer for å få bekreftet at bransjens aller første fagprøve i profileringsdesign er gjennomført

I prøvenemda finner vi Jarle Myrvold, Trond Lie, Dag Bjørn Lysaker og Tor Vegar Døhlen. Det videre praktiske arbeidet med fagprøven foregår slik at det velges to medlemmer til hver fagprøve. Det er nemda selv som står for denne utvelgelsen, der sammensetningen av personer vil variere fra gang til gang. Én blir leder og skal gjennomføre all kommunikasjon med fylkeskommunen og være jurdisk ansvarlig for alt papirarbeide rundt kandidaten. Nemda for denne fagprøven besto juridisk av Trond Lie, leder og Dag Bjørn Lysaker.

Nemda er nå utnevnt for fem år, og er egentlig ment for kandidater i  Akershus fylke, men ting tyder på at andre deler av landet også vil være aktuelle i en så tidlig fase vi er i når det gjelder faget. Arbeidet frem mot prøven har ikke vært enkelt, ifølge Lysaker.

– Vi ble på en måte kastet ut i noe vi ikke ante rekkevidden av da vi startet dette arbeidet. Vi trodde vi skulle være bisittere i en prøvenemd, men det var feil. Det var vi som skulle lage prøven og være hele prøvenemda, sier han.

– Hva gjorde dere da dere forsto dette?
– Vi måtte sette oss ned og stille oss selv nettopp spørsmålet ”hva gjør vi nå?”. Så ble det mange møter og arbeidstid langt utover fylkeskommunens stipulerte 10 timer til å lage prøven, som de skal godkjenne. Vi fikk beskjed om hvilke elementer som skulle være med, men utover det sto vi alene, sier Lysaker, som tror det vil bli mer attraktivt å være en mediebedrift bestående av kvalifisert arbeidskraft.

Prøvenemdas pionérarbeid

Gjennomføringen av fagprøven foregår ved at nemdas fire medlemmer lager oppgavene og gjennomfører prøvene. De fire medlemmene i fagprøvenemda har vært fullstendig likestilt gjennom den første fagprøven, og særlig i forbindelse med det grunnleggende arbeidet som ellers ikke hadde vært mulig å gjennomføre. Nemda har jobbet seg frem til hvilke kriterier som skal gjelde, og har tatt oppgaven svært alvorlig.

– Skilt- og dekorforeningen har sammen med fylkeskommunen satt opp normene for prøven, men utover det er ingenting organisert. Det finnes knapt noen lærebøker i faget, i alle fall ikke når det kommer til praktisk utførelse, sier Lysaker. Av den grunn har nemda diskutert muligheten for å lage et kompendium, slik at kandidatene kan ha noe å forholde seg til under arbeidet fram mot prøven, men ingenting rundt dette er klart. Nemda har forsøkt å jobbe på en slik måte at de kan gjenbruke det arbeidet som nå er nedlagt.

– Vi har ikke fått hjelp utenfra i det hele tatt, sier Lysaker. Han legger til at det finnes noen generelle retningslinjer for vurderingen, ved at vurderingsgrunnlaget må inneholde elementer fra alle de fire delene fagprøven skal bestå av:

– planlegging av arbeid og begrunnelse for valgte løsninger

– gjennomføring

– dokumentasjon

– vurdering av eget prøvearbeid

Da utkast til en fagprøve var ferdig, ble det sendt til fylkeskommunen for godkjenning. Den første kandidaten fikk i oppgave å profilere et helt firma, fra idé og skissestadiet til ferdige produkter, som besto av bildekor, fasadeskilt og internskilt. Kandidaten skulle utarbeide, produsere og montere bildekor, og produsere ett internskilt.

– Alle var tilstede på deler av den praktiske prøven, noe vi hadde klarlagt med kandidaten på forhånd, sier Lysaker.

Tor Vegar Døhlen var tilstede som leder for lærlingbedriften, ettersom det var hans medarbeider som gikk opp til fagprøven. Døhlen ble tatt ut av det avsluttende arbeidet med den spesifikke oppgaven for ikke å være inhabil.

Stolt bedriftsleder

– Dette er veldig gøy! stråler en stolt bedriftseier, Tor Vegard Døhlen. Han forklarer at Jens har vært i arbeid hos ham helt fra 12-års alderen.

– Alt han kan har han lært av meg, ler han. Døhlen er imidlertid ørlite misunnelig på kandidaten for at han får fagbrevet først. Men selv skal han formalisere sin utdanning i nærmeste fremtid. I sekken har han treårig utdanning og grunnkurs i tegning, form og farge med fordypning i skrift. Han gikk ut av Blaker videregående i 1993. Døhlen er litt usikker på om han synes elever lærer nok om hva skrifttyper kommuniserer i dag.

– Man må forstå skrift som et medie og som form, ikke bare som en sammenstilling av bokstaver. Man må i alle fall vite forskjell på en grotesk og seriff font, mener han.
Selv jobber han best med skisseteknikker for hånd fremfor digitale, fordi han tror det er kortere vei fra hodet og ut i hånda.

– Nemnda forholder seg til at det er tre måloppnåelser ved prøven. Få kandidaten Meget godt. Bestått, må dette begrunnes nøye av nemda. Får kandidaten bestått, behøver ikke begrunnelsen være tilstede. Dersom man stryker en kandidat, er dette også vanskelig og skal begrunnes svært godt, forklarer Døhlen om nemdarbeidet.

Må stille riktige krav til utdanningen

Også Trond Lie er svært begeistret for at et historisk nybrottsarbeid er tilbakelagt. Han sier at det oftest er slik at når man blir spurt om å engasjere seg i noe, sier man først nei, for siden å tenke på det.

– Denne gangen svarte alle de spurte umiddelbart ja på å være med i fagprøvenemda, sier han. Lie er svært fornøyd med den kjemien og det samarbeid som gruppen har hatt.

Han forteller at de fire medlemmene i nemda med lang bakgrunn i skilt- og dekorbransjen, nå har har gravet dypt for å hente frem all tenkelig kunnskap for å forme prøven. Nemda er enige i at de serverte det de kaller en kraftig prøve.

– Man kan gjøre feil ved at man legger lista urealistisk høyt. Den skal heller ikke ligge for lavt, sier han.

Innholdet til denne prøven ble skapt på en vurdering som nemda gjorde bra i forhold til å korrigere ut fra sine spesialområder i bransjen. På denne måten opplevde de seg kompetente til å vurdere et ungt menneske som skal ha en framtid i bransjen.

– Neste prøve bli ikke lik denne, sier Lie og forklarer at kravet er at prøvene best mulig skal tilrettelegge for de opplæringsområder bedriften har tilbudt lærlingen, samtidig som lærlingen skal innom alle deler av prøven. En lærebedrift som ikke kan tilby alt på huset, må sørge for at lærlingen blir utplassert i andre virksomheter med andre fagfelt. For eksempel er noen bedrifter gode på trykk, noen på montering, igjen andre på foliering. Særlig er Lysaker opptatt av at elever får lik tilgang til å prøve seg i helfoliering.

– Dette er for eksempel en spesialisering bransjen har, og ikke noe man lærer på en skole. Det er klart at lærlingen er prisgitt opplæringen i den bedriften de jobber i, sier Lie.

En seier for bransjen

En samlet nemd opplever at dette har gitt dem mye og understreker at de har jobbet med ærefrykt under hele prosessen. De mener også det er en seier at man har fått sin første profileringsdesigner allerede i 2010.

Jarle Myrvold var dessverre ikke tilstede da Profilering ønsket hans kommentar til arbeidet. Men et samlet inntrykk fra både nemd og kandidat er at man i fremtiden, gjennom utdanningen, vil sørge for å etablere et felles språk for alle som ønsker å jobbe som profileringsdesigner.

Gjennom fagprøven får man en viss kunnskap om alt i en bransje som tilbyr stor grad av spesialisering, og det vil være lettere å forstå hele prosessen fra ide og skisse til ferdig produkt. Ingen nekter for at tilsig av unge mennesker i bransjen er positivt. Alle fire medlemmene av nemda tar det som en æresbevisning at de ble spurt om å jobbe med å etablere den første fagprøven i profileringsdesign.