Profilering
12/1/2011

Ahus: prosjektstyring er den største delen av skiltjobben

En viktig del av det Skilt- og dekorbransjen arbeider med er informasjonsstruktur i offentlige bygg. Da Ahus sykehuset sto ferdig, lå det et omfattende arbeid bak skiltstrukturen som viser brukerne vei i det moderne bygget.

– I slike store prosjekter er det viktig å ha orden, sier daglig leder Jon Mathisen i Profflex as, tidligere Modulex Norge as. Han har mange års erfaring med å utføre skiltarbeider for offentlige og store private virksomheter. 

Da det nye Ahus sto ferdig, flikket de fortsatt på skiltene mens Mathisen så seg fornøyd med det profesjonelle prosjektleder-arbeidet som hadde vært nedlagt i forbindelse med utviklingen av informasjonsflyten i og utenfor bygget. Selskapet Advansia var prosjektledere for utbyggingen. 

Mathisen synes det var vært moro å jobbe med så dyktige folk.  Det har også vært krevende å sette seg inn i den omfattende dokumentasjonen som ble utlevert i forbindelse med  anbudsrunden.

– Noen ganger vinner man, andre ganger taper man anbud. Da henger man med hodet en stund, og så går man på igjen med krum nakke. Denne gangen vant vi. 

Mathisen viser frem permene med informasjon som alle leverandører måtte sette seg inn for å levere til offentlig virksomhet. Det tar tid å sette seg inn i alt fra A-Å for å forstå hva en slik kravspesifikasjon går ut på. Ifølge Mathisen er det helt nødvendig for å bli i stand til å gi tilbud på jobben.

– Dette var helt klart ikke en enkel skiltjobb. Prosjektet pågikk over to år og  to tredeler av leveransen var prosjektledelse, koordinering og logistikk. Selve designarbeidet og produksjonen tok dermed forholdsvis liten tid.  Prosjektet involverte hele organisasjonen. For eksempel måtte regnskapsavdelingen sette seg inn i når og hvordan de kunne fakturere underveis, sier han og understreker at sterk struktur må til for å få et prosjekt som Ahus opp og stå. 

Når man byr på jobber i denne størrelsesorden, må man akseptere å være en del av et større system i den tiden prosjektet pågår. Mathisen synes det er meget oversiktlig når man bare kommer inn i prosessen.

Merking av 7000 dører

Arkitektene jobbet svært systematisk. De etablerte tidlig i prosessen et romprogram med geografiske nummer og bruksnummer. På bakgrunn av dette utviklet Mathisen et eget, detaljert dokument, noe som var svært nytting når om lag 7000 dører skulle merkes og skiltes. 

– Vi etablerte en skiltfamilie for hele jobben. Ett og annet avvik finnes, men totalt sett ble den fullstendige skiltløsningen helhetlig. En brukergruppe bestående av representanter for sykehusets ansatte kom med sine tilbakemeldinger og korrektur ble utført. I prosjektperioden hadde vi faste møter annenhver uke, sier Mathisen.

Generelt er det viktig å spørre seg hvordan skilting skal systematiseres. Mathisen forklarer hvordan det ble etablert et informasjonshierarki. Dette fungerer som en veileder for brukeren, fra ankomst på veien i bil, til videre henvisninger via hovedinngang og dypere inn i strukturen ned mot avdelinger og ansatte. Mathisen mener det er essensielt at et hierarki fungerer på denne måten og at underordnede informasjonsbehov settes inn i en logisk sammenheng. 

– Alle avdelinger ved et sykehus mener for eksempel at de er like viktige, men det er i hovedsak ikke dem vi lager skiltsystemet for. Skilting skal fungere som om en usynlig hånd som fører deg frem til målet, sier Mathisen og er opptatt av at abstrakte verdier som det å finne veien er basert på konkret kunnskap som leseavstander, grafisk arbeid og til sist innfestingsteknikker.

God informasjonsstyring blir til god merkevare

Brukere i samfunnet vil være positive til steder som har tatt deres behov på alvor, selv om Mathisen har observert at enkelte folk aldri orienterer seg, selv om det er satt opp aldri så store skilter, og uansett ender ved skanken i en resepsjon. Men merkevarebygging handler også om at virksomheten er konsekvent med hensyn til skiltløsningen sin, og at de rydder vekk gamle skiltløsninger når nye kommer på plass. 

I løsningen som Ahus fikk, har også universell utforming vært et kriterium. Det betyr at organisasjoner som Blindeforbundet har vært deltagende i utformingen av henvisningsskilt og orienteringsskilt i henhold til lesbarhet og kontrastverdi.

Helt til slutt nevner Mathisen at leveransen også er godt dokumentert (FDV) slik at driftspersonalet ved sykehuset kan foreta eventuelle endringer dersom det er behov for det når bygget har vært i bruk en stund.

– Kunden fikk et praktbygg levert til rett tid og avtalt pris. Som skiltleverandør var det svært arbeidskrevende, men ikke stressende. Prosjektet var hele veien styrt profesjonelt med klare milepæler og roller.

– Gode erfaringer som vi vil ta med oss videre til nye prosjekter, sier Mathisen.