Universell utforming, til nytte for samfunnet

I forordet til Plan for universell utforming innen viktige samfunnsområder, står det at ”samfunnsskapte hindringer kan gi dårligere vilkår for utdanning, arbeid og aktivt sosialt liv for personer med nedsatt funksjonsevne.”

Handlingsplanen for økt tilgjengelighet har vært ment som hjelpemiddel til å stimulere til nyskaping og praktiske løsninger. Det er også en erkjennelse at offentlige anskaffelser utgjør en stor andel av brutto nasjonalproduktet i Norge som i resten av Europa.

Offentlig markedsmakt

Det offentlige har dermed en betydelig markedsmakt: I 2005 kjøpte det offentlige varer og tjenester for 276 milliarder kroner, eller 14,5 prosent av bruttonasjonalproduktet. ”Å stille krav om universelt utformede produkter og tjenester i offentlige anskaffelser vil derfor være et sentralt virkemiddel for å styrke kunnskap og bevissthet på bestiller- og leverandørsiden om dette prinsippet”

står det på Miljøverndepartementet sine nettsider.

Mange problemer kan løses lokalt, derfor er lokal handling nødvendig, sies det i planen. ”Handlingsplanen skal gjelde i fem år, til og med 2009”, står det i dokumentet av 6. desember 2004 som er undertegnet av daværende miljøvernminister Knut Arild Hareide og Arbeids- og sosialminister Dagfinn Høybråten. 

– Universell utforming og samfunnsmessig likestilling er viktige prinsipper for regjeringen, sa påfølgende miljøvernminister Helen Bjørnøy i juni 2006 og utpekte 16 kommuner fra 12 fylker som piloter etter en prosess med politisk forankring lokalt. ”Plan- og bygningsloven gir kommunen et godt redskap for å konkretisere strategier og tiltak for universell utforming i lokalsamfunnet”, står det på Miljøverndepartementet sine nettsider.

Lite fokus på tross av nye lover

På tross av denne massive, politiske oppslutningen om universell utforming, er det ifølge Tone A. Damsleth, daglig leder i Damslet Skilt as på Torp ved Fredrikstad, ingen dokumentert forståelse om hva universell utforming er. Hun har lang erfaring i bransjen, og er stadig på forskjellige møter om offentlige oppdrag. Hun synes ikke hun sporer noe særskilt fokus på universell utforming, noe som skal gjenspeiles i et eventuelt tilbud hun leverer på jobber i tiden som kommer.

I 2009 kom to nye lover som stiller krav om tilgjengelighet for alle, også i private virksomheter. Den ene er ny plan- og bygningslov hvor reglene om tilgjengelighet til bygninger, anlegg og uteområder for allmennheten er skjerpet. Den andre er en ny diskriminerings- og tilgjengelighetslov, som begge relateres ti prinsippet om universell utforming med en egen bestemmelse om plikt til generell tilrettelegging  av all virksomhet som er rettet mot allmennheten.

– Hva betyr dette for skilt- og dekorbransjen, Tone Damsleth?

– Universell utforming er ingen endelig definisjon på hvordan noe skal se ut, sier hun og  synes hun er blitt møtt med usikkerhet i forbindelse med manglende retningslinjer i de fremlagte kravspesifikasjonene.

– På det siste møtet jeg var, som gjelder bygging av Kaldnes for Helse Sør-Øst, et sykehus på størrelse med Rikshospitalet i Oslo, ble det stille da jeg spurte om det var lagt ned kriterier for universell utforming. På bakgrunn av mitt spørsmål ble det der og da satt opp et eget møte med tanke på gjennomgang av dette, sier hun. 

Ønsker klarere retningslinjer

Damsleth mener tendensen er bekymringsfull, og ønsker seg klare retningslinjer for hvordan for eksempel en kommunal oppdragsgiver med generelt strenge krav definerer universell utforming. Gjennom det kan bransjen få anledning til å svare på samme nivå. Hun opplever at skilt- og dekorbransjen nå i stor grad har ryddet opp når det gjelder å produsere tiltalende design og har fulgt myndighetenes ønske om å dempe visuell støy. Men så snur behovene?

– Nå kan det virke som om vi skal tilbake til sterke kontraster og mange farger for å vise vei, sier hun. Hun ønsker seg et aktivt forhold til universell design, og ikke at det blir ord på et papir.

”Målet for universell utforming er at alle mennesker, i alle aldre, størrelser og med ulike ferdigheter skal kunne benytte de samme produktene og tjenestene uten at det skal være behov for ytterligere tilpassing, tilleggsutstyr eller særløsninger.”

Universell utforming, en spennende utfordring

Tone Damsleth gjør generelt mye for å holde seg orientert om lover og regler hun kanskje må følge, blant annet gjennom forskjellige e-post abonnement, slik at hun raskt kan snappe opp eventuelle endringer. 

– Ulempen i vår bransje er at det ikke er mulig til enhver tid å holde seg oppdatert på riktige lover og regler, som det er mange av, sier hun. Damsleth mener at den nye diskrimineringsloven er en god intensjon. Men hun mener også det må være mange mulige veier å gå for å tilfredsstille kravene, bare hun og andre fagpersoner fra bransjen kan komme inn i prosessene med sine anbefalinger på et tidlig tidspunkt i prosessen.

– Det nytter ikke lenger å komme til en ferdig utarbeidet kravspesifikasjon, sier hun og påpeker at oppdragsgiver ikke alltid leverer kravspesifikasjon i henhold til loven, og understreker at en eventuell oppdragsgiver må gjøre forskjell på ord som kan og skal, og at det ikke eksisterer enkle løsninger og snarveier i denne sammenhengen. 

– Når det gjelder universell utforming må hensikten veie mer enn økonomi. Kommunen har til nå bare hatt lov til å velge entreprenører på bakgrunn av pris, sier hun. Damsleth ser nå frem til at Norsk standard kommer med en endelig definisjon.

– Norsk standard er forsinket i forhold til formuleringen av universell standard fordi den var uklar. Den skal utkomme i løpet av dette året og sammen med den nye plan- og bygningsloven, opplyser hun.